"Julen er her, del 24": Ingen jul uten...
De fleste av oss har sett og hørt det før. TV-en står på i bakgrunnen og utover formiddagen høres en velkjent melodi kun avbrutt av Knut Risan sin stemme. Det er nå 44 år siden dette fant sted på skjemen for første gang. Da ble filmen vist den 4. januar, mest sannsynlig på grunn av sine feministiske undertoner. Vi møter en sterk og handlekraftig askepott i hovedrollen, som på trass av en mindre samarbeidsvillig stemor og stesøster likevel fortsetter å jakte drømmene sine.
Filmen ble raskt en suksess, bare tre år etter at den kom ut ville NRK fjerne den fra programmet sitt, men det resulterte i en stor protestaksjon fra seerne og filmen ble værende på kanalen. Filmen er en tsjekkoslovakisk, men enkelte av karakterene er tyske og filmen er spilt inn i Berlin. Dette har gjort den popuilær i typisk tysktalende land, i tillegg til Spania, Norge og Sverige. Allerede i 1974 vaglte britene å lage en julekalender av filmen, hvor 5-10 minutters episoder ble vist på BBC. Dette gav inspirasjon til å flytte tidspunktet for visning fra 4. januar til 24. desember i Norge kort tid senere. Fra da har det vært en juletradisjon som har vokst seg sterkere og sterkere her i landet. Mens filmen får mindre og mindre oppmerksomhet i andre land etterhvert som tiden går er tendensen motstatt her. Rundt 85% av alle som på TV i 2015 på julaften hadde på denne filmen. Også i år gikk det en kort stund rykter om at filmen skulle tas av skjermen, til fordel for en norsk versjon som hadde fått 3 millioner kroner i bidrag for å kunne lage en norsk versjon av den orginale filmen. Det tok ikke lang tid før NRK ble nedringt av illsinte nordmenn som tolket dette dithen at orginalen ikke lengre skulle vises, men NRK var raskt ute å benektet at dette var tilfelle.
Det er med andre ord bare en ren tilfeldighet som gjorde at "tre nøtter til Askepott" fikk denne kultstatusen i Norge. Og det var først og fremst takket være det norske folk. Når filmen først ble en del av sendeskjema til NRK hadde de fleste bare tilgang til en TV kanal, og det gjorde at mange ble eksponert for filmen i begynnelsen av sin levetid. Når den da fortsatte å rulle over skjermen selv når det kom flere TV-kanaler var filmen allerede en innarbeidet del av nordmenns juletradisjoner. Og er det noe du ikke tukler med så er det nordmenns juletradiasjoner. Og ulv. Derfor har det liten effekt for de andre TV-kanalene å forøke seg på storslåtte satsinger mellom 11:00-12:30 på julaften, da er det Knut Risan som har fritt spillerom, og slik vil det mest sannsynlig fortsette i flere år fremover.
Filmen ble raskt en suksess, bare tre år etter at den kom ut ville NRK fjerne den fra programmet sitt, men det resulterte i en stor protestaksjon fra seerne og filmen ble værende på kanalen. Filmen er en tsjekkoslovakisk, men enkelte av karakterene er tyske og filmen er spilt inn i Berlin. Dette har gjort den popuilær i typisk tysktalende land, i tillegg til Spania, Norge og Sverige. Allerede i 1974 vaglte britene å lage en julekalender av filmen, hvor 5-10 minutters episoder ble vist på BBC. Dette gav inspirasjon til å flytte tidspunktet for visning fra 4. januar til 24. desember i Norge kort tid senere. Fra da har det vært en juletradisjon som har vokst seg sterkere og sterkere her i landet. Mens filmen får mindre og mindre oppmerksomhet i andre land etterhvert som tiden går er tendensen motstatt her. Rundt 85% av alle som på TV i 2015 på julaften hadde på denne filmen. Også i år gikk det en kort stund rykter om at filmen skulle tas av skjermen, til fordel for en norsk versjon som hadde fått 3 millioner kroner i bidrag for å kunne lage en norsk versjon av den orginale filmen. Det tok ikke lang tid før NRK ble nedringt av illsinte nordmenn som tolket dette dithen at orginalen ikke lengre skulle vises, men NRK var raskt ute å benektet at dette var tilfelle.
Det er med andre ord bare en ren tilfeldighet som gjorde at "tre nøtter til Askepott" fikk denne kultstatusen i Norge. Og det var først og fremst takket være det norske folk. Når filmen først ble en del av sendeskjema til NRK hadde de fleste bare tilgang til en TV kanal, og det gjorde at mange ble eksponert for filmen i begynnelsen av sin levetid. Når den da fortsatte å rulle over skjermen selv når det kom flere TV-kanaler var filmen allerede en innarbeidet del av nordmenns juletradisjoner. Og er det noe du ikke tukler med så er det nordmenns juletradiasjoner. Og ulv. Derfor har det liten effekt for de andre TV-kanalene å forøke seg på storslåtte satsinger mellom 11:00-12:30 på julaften, da er det Knut Risan som har fritt spillerom, og slik vil det mest sannsynlig fortsette i flere år fremover.
Kommentarer
Legg inn en kommentar