Visste du at: "Det regner katter og hunder..."
Når det striregner ute er det mange av oss som benytter oss av uttrykket: "Det regner katter og hunder ute". Men hvorfor gjør vi egentlig det, og hva betyr det egentlig?
Det har jeg naturligvis undersøkt, og funnet svaret på. Dersom du også lurer på det samme kan du bare fortsette å lese.
Uttrykket har en gammel opprinnelse og ble første gang brukt i England. Som veldig mange uttrykk i det norske språket er både inspirasjonen, ordlyden og betydningen tatt fra engelsk. Vi har jo lange historiske røtter som knytter oss sammen, blant annet når det kommer til handel og... vel, plyndring og voldtekter. Men britene har alltid vært kreative i sin uttrykksform og det er noe vi skandinavere har latt oss inspirere av.
En gang på 1800-tallet må det ha vært en nordmann, danske eller svenske som har vandret rundt i Londons gater mens en fortvilet brite så opp på den regntunge himmelen og stønnet høylytt: "It's raining cats and dogs again...". Denne skandinaveren, la oss kalle han Per må deretter ha stoppet briten og invitert han med på pub for å få vite betydning av ordtaket over en kald bayer.
La oss kutte rett inn til scenen i baren:
"Hva mener du med at det regner katter og hunder?" spurte Per mens han tok en slurk av pinten sin. "Vel nå skal du høre," sa briten, før han fortsatte. "Se ut av vinduet, hva ser du?" Per snudde hodet mot vinduet og tittet ut.
Ute på gaten fosset vannet gjennom Londons smale broseteinsgater. Vannet rant i strie strømmer ned i dreneringslukene på siden av fortauet med hundrevis av briter med paraplyer forsøkte å finne ly for vannmassene. "Jeg ser våte folk, og mye vann" svarte Per tørt.
"Ja, det gjør du vel." repliserte briten oppgitt, "men se nærmere, hva ser du i vannet?"
Per fortsatte å stirre helt til han plutselig sperret opp øynene og snudde seg mot briten med vantro i blikket. "Det kan ikke være..." utbrøt Per. "Jo," avbrøt briten "det er akkurat hva det ser ut som"
Per så ut vinduet igjen. I vannmassene som fosset forbi pubvinduet kunne han se katter og hunder som kjempet en desperat kamp mot strømningene. Noen av dem var allerede døde og fløt rundt i vannmassene."
"Du skjønner det" sa briten, "at når det regner her så flyter det rundt så mange løskatter og hunder i veiene i denne byen at det ser ut som det faktisk har regnet katter og hunder. Vi briter har en makaber form for humur, og dette begrepet er bare med på å bekrefte dette. Ordtaket "det regner katter og hunder" er derfor ment veldig bokstavelig."
Per så sjokkert ut. Han holdt godt fast i ølen sin og tok en stor slurk før han satt ølen fra seg på bordet og tok en tur til toalettet.
Det har jeg naturligvis undersøkt, og funnet svaret på. Dersom du også lurer på det samme kan du bare fortsette å lese.
Uttrykket har en gammel opprinnelse og ble første gang brukt i England. Som veldig mange uttrykk i det norske språket er både inspirasjonen, ordlyden og betydningen tatt fra engelsk. Vi har jo lange historiske røtter som knytter oss sammen, blant annet når det kommer til handel og... vel, plyndring og voldtekter. Men britene har alltid vært kreative i sin uttrykksform og det er noe vi skandinavere har latt oss inspirere av.
En gang på 1800-tallet må det ha vært en nordmann, danske eller svenske som har vandret rundt i Londons gater mens en fortvilet brite så opp på den regntunge himmelen og stønnet høylytt: "It's raining cats and dogs again...". Denne skandinaveren, la oss kalle han Per må deretter ha stoppet briten og invitert han med på pub for å få vite betydning av ordtaket over en kald bayer.
La oss kutte rett inn til scenen i baren:
"Hva mener du med at det regner katter og hunder?" spurte Per mens han tok en slurk av pinten sin. "Vel nå skal du høre," sa briten, før han fortsatte. "Se ut av vinduet, hva ser du?" Per snudde hodet mot vinduet og tittet ut.
Ute på gaten fosset vannet gjennom Londons smale broseteinsgater. Vannet rant i strie strømmer ned i dreneringslukene på siden av fortauet med hundrevis av briter med paraplyer forsøkte å finne ly for vannmassene. "Jeg ser våte folk, og mye vann" svarte Per tørt.
"Ja, det gjør du vel." repliserte briten oppgitt, "men se nærmere, hva ser du i vannet?"
Per fortsatte å stirre helt til han plutselig sperret opp øynene og snudde seg mot briten med vantro i blikket. "Det kan ikke være..." utbrøt Per. "Jo," avbrøt briten "det er akkurat hva det ser ut som"
Per så ut vinduet igjen. I vannmassene som fosset forbi pubvinduet kunne han se katter og hunder som kjempet en desperat kamp mot strømningene. Noen av dem var allerede døde og fløt rundt i vannmassene."
"Du skjønner det" sa briten, "at når det regner her så flyter det rundt så mange løskatter og hunder i veiene i denne byen at det ser ut som det faktisk har regnet katter og hunder. Vi briter har en makaber form for humur, og dette begrepet er bare med på å bekrefte dette. Ordtaket "det regner katter og hunder" er derfor ment veldig bokstavelig."
Per så sjokkert ut. Han holdt godt fast i ølen sin og tok en stor slurk før han satt ølen fra seg på bordet og tok en tur til toalettet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar