Innlegg

Visste du at: «Hvordan du skal spille Monopol…»

Det er en iskald april ettermiiddag på fjellet. Snøen lavner ned, dere har varm sjokolade i glassene og lukten av appelsinskall florerer i rommet. Etter en lang tur er det på tide med slag monopol. Familien er samlet rundt bordet da du havner på Rådhusplassen. Du teller pengene dine og finner ut at du ikke har råd til tomten. Da jubler lillebroren din, han har nemlig allerede Ullevaal Hageby, og nå han mener at han kan kjøpte tomten av banken til høyestbydende ettersom du ikke har råd til den. "Sludder, du må havne på den selv!" påstår du hardnakket. Boren din smiler brydd før han ber deg sjekke reglene. "Reglene?" spør du frustrert. "Jeg kan da reglene! Vi har alltid spilt sånn!" Broren din rekker deg lokket og du begynner å lese... Kjenner du deg igjen? Da er du mest sannsynlig av dem som med vilje, eller av ren vane har spilt Monopol feil. Undertegnede har selv spilt Monopol en rekke ganger, men har aldri satt seg inn i reglene, og det viser seg ...

Visste du at: «I teorien er det ikke så vanskelig å brette seg til månen…»

Et papirark fremstår ikke som veldig tykt for de fleste. Noen har kanskje hørt myten om at et papirark bare kan brettes syv ganger. Det er ikke helt hold i denne teorien, men det er noe annet som kanskje er mer overraskende om papirbretting som du muligens ikke var helt klar over. Det skal nemlig ikke så mye til for å nå astronomiske høyder med papirarket ditt. Du må gjerne prøve selv, men enkelte fysiske forutsetninger setter nok noen grensen for om du vil lykkes eller ikke. Men dersom du klarer å brette et papirark i to bare 24 ganger så vil du nå over 7 kilometer, eller nesten til toppen av Mt. Everest (8848 meter), men det stopper naturligvis ikke der. Dersom du bretter arket ditt ytterligere noen ganger, og kommer opp til 42 vil du faktisk nå over 466’000 kilometer opp i luften / ut i rommet, noe som gjør at du med god margin passerer månen som er beregnet å ligger ca. 380’000 kilometer unna. Her tenker jeg vi fort er inne på løsningen til fremtidens romferder. Papir er dess...

Grevens skråblikk 2: "Den virkelige miljøfienden..."

Har du noen gang lurt på hvordan man kan skaffe en vitenskapelig begrunnelse for å ikke like fransk?    Ikke det sier du? Vel, strengt talt ikke jeg heller. Men som en beryktet kverrulant, forståsegpåer og en med generelt ganske krasse meninger om det meste så burde jeg komme opp med noe bedre enn "Jeg liker ikke fransk på menn fordi det høres feminint ut". Så etter å ha tatt noen tanker fra toppen av hod et kom jeg frem til at miljøkortet var det sikreste å spille i denne sammenhengen. Miljø er jo noe som engasjerer de fleste, og dette innlegget er faktisk noe MDG burde få med seg, for her snakker vi om en oppdagelse som kan revolusjonere hele miljødebatten. Om du trodde at dieselbiler, kullkraftverk og globaliseringen var viktig for miljøet, så må du tenke om igjen. Vel, det er jo viktig, men denne oppdagelsen har mye større ringvirkninger enn man kan forestille seg. Og det hele koker ned til hjelpeord og stumme bokstaver, tilsynelatende uten mål og mening. Se for deg ...

Visste du at: "Et underbitt til besvær..."

Klokken er 10 på formiddagen en høygravid lama lusker rundt på slettene. Men det er ingen fare enda. Lamaen skal ikke føde før om noen timer. Denne kunnskapen har lenge vært kjent i land hvor lamaer holdes som husdyr. Man trenger nemlig ikke være redd for at lamaen skal føde mens du sover. Lamaen er kjent for å spytte på mennesker. Det er uvisst om de gjør det fordi de syntes det er gøy, eller fordi de blir skremte. Men det er også en annen ting som er oppsiktsvekkende med dette dyret. Om man har sett en lama kan det være du har lagt merke til at de har en noe alternativ tannstilling, med et veldig fremtrende underbitt. Underbittet gjør at lamaen kun føder barn mellom klokken 12 og 3 på ettermiddagen. Dette skyldes at tannstillingen forhindrer lamamoren fra å rengjøre føllet, som derfor må tørkes av solen.

Visste du at: "Barn bruker størstedelen av dagen sin på å stille spørsmål..."

Det er en kjent sak at barn er nyskjerrige og at det kan falle de inn å spørre om det meste. Det er også en av de viktigste nøklene til at barn lærer raskere enn voksne. men du burde kanskje tenke deg om to ganger før du tar ut et år permisjon for å tilbringe kvalitetstid med 4-åringen, eller kanskje du burde vurdere å sende et ekstra takkekort til barnehagetanten eller onkelen som ser etter barnet ditt mens det er i barnehagen. I en barnehageavdeling med 20 barn på 4 år stiller ungene i gjennomsnitt 6000 spørsmål i løpet av en dag(!). Og dersom du tilbinger et helt år hjemme med 4-åringen din vil vedkommende rekke å stille deg omtrent 150'000 spørsmål. Det er kanskje ikke så rart at foreldre kan ta seg selv i å svare "mmh", "ja" eller "nei" en gang i mellom.

Visste du at: "Det er en skjult link mellom elskov og bart..."

Da tenker jeg ikke på Bart i The Simpsons, men heller de elskede og hatede hårtustene som mennene lar uforskammet gro over sin egen leppe. Noen vet kanskje at skjegget og barten gror raskere når du kan forvente deg å ha sex? Ikke det sier du? Vel, da får du den helt gratis. Dette skjer fordi mennene skal fremstå mer maskuline ovenfor det motsatte kjønn. Denne kunnskapen må enten være ignortert eller reversert med vilje når kortstokken ble utformet. Hjerter er jo elskovens del av kortstokken, den delen som burde fremstå så maskulin og sexisitisk som mulig, men det er ikke helt tilfelle. Snarere enn å ha den mest prydende hårveksten av dem alle er heller hjerterkongen den eneste i kortstokken som ikke har bart. Kanskje den er så omtenksom og kjærlig at den ikke ønsker å kile dronningen?

Visste du at: "Et eple til besvær..."

Flere kvinner i antikkens Hellas gikk mest sannsynlig rundt med eple-formede skader på kroppen. Grekerne var luksusdyr, og særlig den øvre middelklasse var veldig påpasselige med å alltid ha med seg epler. Man skulle tro at man gikk rundt med epler fordi man trengte noe å spise dersom man ble sulten, men det var langt fra tilfelle for greske menn. Disse eplene ble brukt til noe helt annet. I stedet for å spise eplene ble de oppbevart frem til mannen fant en dame han likte. I antikkens Hellas var det nemlig slik mennene kunne fri til en dame. Dersom hun tok i mot eplet betydde det at hun ville gifte seg med mannen, og dersom hun ikke tok det i mot betydde det at hun ikke ville. Mang en gresk kvinne valgte altså å ikke ta i mot eplet, og det er lett å se for seg hva som skjer dersom det ble kastet av en mann som har blitt avslått tidligere. Når en velvoksen gresk mann tok et eple og kastet det med full kraft mot en dame kunne det resultere i ganske avorlige skader for den som valgte å av...