Grevens Skråblikk 1: "Vi skal alle dø en dag!"
Det er en stund siden avisene sluttet å formidle
nyheter som det viktigste de hadde på dagsorden. Før i tiden var forsidene
spekket med de viktigste oppdateringene om hva som foregikk rundt i Norge og
resten av verden. Men det var tydelig at dette sluttet å bli nyhetsverdig for
VG og Dagbladet de siste årene. De to løssalgsgigantene har alltid vært
markedsledende når det kommer til skremselspropaganda og det har ofte virket
som at de to aktørene må strekke seg stadig lengre for å få folks
oppmerksomhet. Det hele startet for mange år siden når flere selvstendige
rapporter av samme forsker indikerte at røyking var helsefarlig. Dette satte i
gang en massiv kampanje mot røyking. Nå er det forbud å røyke på alle offentlige
plasser i Norge, og de fleste er nok enig i at det er en god ting. Alle vet den
dag i dag at røyking ikke er bra. Hadde bare de to avisene stoppet der.
Avisene fikk
vind i seilene når de traff på denne antakelsen og gjorde helsnyheter og
helsefremmende kampanjer til sine fanesaker som daglig pryder forsidene deres.
Det er i og for seg greit nok, men problemet oppstår når avisene konkurrerer i
økende omfang om å ha de mest spektakulære forsidene. Noen ganger ble fakta kastet ut av vindu og
det som tilsynelatende hadde vært uproblematisk eller kun gjeldende ved et fåtall tilfeller ble gjort om til allmenne regler som måtte intreffe hver gang.
Det første ut var de livsfarlige legemidlene. På pakkene til Ibux, Paracet og nesespray kan man lese om bivirkinger som KAN forekomme i enkelte tilfeller. Avisene utnyttet seg av dette og snart kunne man lese om alle de forferderlige bivirkningene du kunne få dersom du tok en parascet eller ibux når du hadde vondt i hodet. Her snakker vi kvalme, oppkast, svimelhet, hodepine(!), hallusjoner, illusjoner, subraksjoner, multiplikasjoner og det som værre er. Du hadde griseflaks om du overlevde. Noe av det samme gjør nesesprayen. Den åpner muligens nesen din, men tetter hjernen din i prosessen. I følge avisene var du mer heldig som ungikk å få alle bivirkningene på en gang, enn du var uheldig om du faktisk fikk en av dem. Det kan diskuteres om det var noe nyhetsverdi i dette, men vinklingen var kanskje noe overdrevet.
Helsebølgen traff landet vårt. Avisene var livredde for det amerikanske fenoment fedme. Nå var det ikke greit å være overvektig, og det var ikke greit å ikke være på en annen diett. Avisene reklamerte i det vie og det brede om «dietter som får fettet til å renne av», «slik får du dørmmekroppen på 7 dager», «du trenger bare å trene 10 minutter om dagen om du følger dette utrolige programmet», og ja, mesteparten var nok nettopp det, utrolig. Når avisene til sin store forskrekkelse innså at disse treningsprogrammene ikke var i nærheten av så effektive som man hadde forutsett ble fokuset flyttet over på det vi spiste. Og her var det mye å ta.
Nå var det på tide å se nærmere på det vi spiste. Trenden startet med at avisene skrev side opp og side ned om de farlige fettstoffene, og det forferdelige sukkeret. De begynnte med det opplagte og formanet folk til å spise mindre godteri, snacks, pommes frites, frityrstekt mat, palmeolje (av miljømessige årsaker, som senere skulle starte det betyktede miljøhysteriet, som jeg ikke skal gå videre inn på her) og generelle raske karbohydrater (de karbohydratene som gjerne ligger til venstre i spiserøret, i godt over 100 km/t, for så å bomme fatalt på avkjøringen til magesekken og ende opp som sideflesk). Igjen så oppstod det samme problemet som tidligere. Disse nyhetene var folk klar over, så det ble ikke så morsomt å lese om dem i lengden. «Lag mat sjæl, din latsaab» ble raskt den nye tonen i samfunnet, og heller ikke en «sjokkerende» dokumentar om at man blir feit og dårlig av å spise to ganger om dagen på McDonalds så ut til å skape videre reaksjoner.
Det første ut var de livsfarlige legemidlene. På pakkene til Ibux, Paracet og nesespray kan man lese om bivirkinger som KAN forekomme i enkelte tilfeller. Avisene utnyttet seg av dette og snart kunne man lese om alle de forferderlige bivirkningene du kunne få dersom du tok en parascet eller ibux når du hadde vondt i hodet. Her snakker vi kvalme, oppkast, svimelhet, hodepine(!), hallusjoner, illusjoner, subraksjoner, multiplikasjoner og det som værre er. Du hadde griseflaks om du overlevde. Noe av det samme gjør nesesprayen. Den åpner muligens nesen din, men tetter hjernen din i prosessen. I følge avisene var du mer heldig som ungikk å få alle bivirkningene på en gang, enn du var uheldig om du faktisk fikk en av dem. Det kan diskuteres om det var noe nyhetsverdi i dette, men vinklingen var kanskje noe overdrevet.
Helsebølgen traff landet vårt. Avisene var livredde for det amerikanske fenoment fedme. Nå var det ikke greit å være overvektig, og det var ikke greit å ikke være på en annen diett. Avisene reklamerte i det vie og det brede om «dietter som får fettet til å renne av», «slik får du dørmmekroppen på 7 dager», «du trenger bare å trene 10 minutter om dagen om du følger dette utrolige programmet», og ja, mesteparten var nok nettopp det, utrolig. Når avisene til sin store forskrekkelse innså at disse treningsprogrammene ikke var i nærheten av så effektive som man hadde forutsett ble fokuset flyttet over på det vi spiste. Og her var det mye å ta.
Nå var det på tide å se nærmere på det vi spiste. Trenden startet med at avisene skrev side opp og side ned om de farlige fettstoffene, og det forferdelige sukkeret. De begynnte med det opplagte og formanet folk til å spise mindre godteri, snacks, pommes frites, frityrstekt mat, palmeolje (av miljømessige årsaker, som senere skulle starte det betyktede miljøhysteriet, som jeg ikke skal gå videre inn på her) og generelle raske karbohydrater (de karbohydratene som gjerne ligger til venstre i spiserøret, i godt over 100 km/t, for så å bomme fatalt på avkjøringen til magesekken og ende opp som sideflesk). Igjen så oppstod det samme problemet som tidligere. Disse nyhetene var folk klar over, så det ble ikke så morsomt å lese om dem i lengden. «Lag mat sjæl, din latsaab» ble raskt den nye tonen i samfunnet, og heller ikke en «sjokkerende» dokumentar om at man blir feit og dårlig av å spise to ganger om dagen på McDonalds så ut til å skape videre reaksjoner.
Det var på tide
å ta enda et skritt ned i elendigheten for papirmediene, og nå var det matvarer
som vi intetanende nordmenn har spist i god tro som fikk gjennomgå. Det startet
med rødt kjøtt, ironisk nok det samme type kjøttet som de bruker i burgerene på
McDonalds (aner vi en konspirasjonsteori?). Det var plutselig helt forferdelig,
og det verste var at det gjalt også for det røde kjøttet som ikke befant seg på
McDonalds. En rapport viste at dyrene kunne være smittet av livsfarlige
bakterier og en gang i 1920 hadde en danske omkommet etter å ha spist hakkebøff
på en restaurant i København. Mannen ble 85 år gammel, så det var litt usikkert
om kjøttet alene var dødsårsaken, men den detaljen ble ikke sett på som
relevant i denne sammenhengen. Han hadde naturligvis dødd mange år før han
hadde om det ikke hadde vært for at han spiste kjøtt. Fra og med nå var det
altså livsfarlig å spise rødt kjøtt.
Vi nordmenn
elsker grilling. Eller, vi elsket grilling, helt frem til en kald juni-morgen i
2008 når det norske folket våknet til en illrød avisforside som kunne fortelle
oss at grillpølser er kreftfremkallende! Det samme gjalt forsåvidt alt det
andre du grillet også. En ny rapport kunne fortelle oss at mange av de som
hadde kreft på denne tiden kunne fortelle rapporten at de vanligvis grillet om
sommeren. Av mangel på bedre forklaringer fikk grilling skylden, og det helt
uten at grillen hadde gjort noe for å fortjene det. Det er viktig å understreke
at ikke all maten vi putter på grillen var kreftfremkallende før den havnet
der, men under grillingsprosessen ble det tilført så mye gift og rask at maten
nå var forvandlet til et kjernefysisk atomkraftverk i miniatyr. Salaten som
gjerne benyttes som tilbehør slapp heller ikke unna. Grøntvarene inneholder en
ukjent mengde sprøytestoffer, som kan sammenliknes med de stoffene som er i de
brukte sprøyene man finner på Oslo S.
Rapportene
strømmer inn til mediehusene som både ivrig og ukritisk videreformidlet dem med
krigsfonter. Nå var det brødet som får gjennomgå. Vi nordmenn elsker brød, og
har tydeligvis levd i den illusjonen at det ikke er så ille. Problemet med brød
er at det er laget av mel, og mel, det er fælt det. Fysj! Verst av dem alle er
hvetemelet. Brød, pasta og ris ble alle kategorisert som fetende matvarer.
Spiste du brød, pasta eller ris så legger du på deg. Raskt. Det er faktisk så
ille at du kan risikere å legge på deg bare ved å se på et bakeverk som
inneholder hvetemel. Vi ble oppfordret til å øke inntaket av meieriprodukter,
fisk og kylling. Men den pipen skulle raskt få en annen låt.
Så var det våre
kjære meierivarer som skulle i bresjen. Smør, fløte, melk, ost og youghurt.
Dette er laget av melk, melk lages av kuer, for kuer. Altså er det ikke bra for
mennesker å spise eller drikke. Konsepter som soyamelk, soyafløte, soyasmør,
soyaost og soyayoghurt laget av soyakuer ble annonsert og anbefalt. Soyakuer er
ikke som andre kuer, de produserer soya i stedet for melk. Det smaker ikke
melk, det lukter ikke som melk, men det er fortsatt melk.
Nå som den første av de viktige inntektskildene til landbruket i Norge var under angrep så kom også neste nyhet: Fisk er giftig! Og verst av alle er oppdrettsfiksen. Den er full av parasitter og sykdommer. Den ble så giftig på et tidspunkt at selv kineserne nektet å forholde seg til den. Som et resultat klaget de på en nobels fredsprisvinner slik at de kunne kansellere handlesavtalen med oss.
Når vi er inne på parasitter og sykdommer (på fisk, ikke kinsere), så slapp heller ikke kyllingen unna. Den er full av antibiotika, ikke bare det, men den er «proppet full på antibiotika», det var ikke sjeldent at kyllingene ble hulet ut bare så man kunne sprøyte inne enda mer antibiotika. Senere har det vist seg at denne innsprøytingen stort sett inneholdt vann. Men hva slags overskrift hadde man fått da? Det var faktisk så mye antibiotika i en kylling at selv ikke legene turte å gni på rå kylling for så å sleike seg på fingrene rett etterpå. I følge legene smakte ikke rå kyllingsaft noe godt, men avisene tolket dette som at legene ikke ville drikke antibiotika.
Nå som den første av de viktige inntektskildene til landbruket i Norge var under angrep så kom også neste nyhet: Fisk er giftig! Og verst av alle er oppdrettsfiksen. Den er full av parasitter og sykdommer. Den ble så giftig på et tidspunkt at selv kineserne nektet å forholde seg til den. Som et resultat klaget de på en nobels fredsprisvinner slik at de kunne kansellere handlesavtalen med oss.
Når vi er inne på parasitter og sykdommer (på fisk, ikke kinsere), så slapp heller ikke kyllingen unna. Den er full av antibiotika, ikke bare det, men den er «proppet full på antibiotika», det var ikke sjeldent at kyllingene ble hulet ut bare så man kunne sprøyte inne enda mer antibiotika. Senere har det vist seg at denne innsprøytingen stort sett inneholdt vann. Men hva slags overskrift hadde man fått da? Det var faktisk så mye antibiotika i en kylling at selv ikke legene turte å gni på rå kylling for så å sleike seg på fingrene rett etterpå. I følge legene smakte ikke rå kyllingsaft noe godt, men avisene tolket dette som at legene ikke ville drikke antibiotika.
For å oppsummere
kan man altså ikke grille, spise meieriprodukter, hveteprodukter, ta legemidler
ved sykdom, spise kjøtt, kjøttdeig, kylling, fisk, grønnsaker, frukt eller
ferdigmat. Dette begynner altså å begrense alternativene du har om du er
sulten. Og enda verre blir det for alle de som fortsatt leser VG og Dagbladet.
Der kan man nemlig lese om at naturlig og ren mat er giftig. Hvorfor? Det vet
jeg ikke, for du må ha VG+ for å lese resten.
De to avisene har altså effektivt eliminert all mat nordmenn vanligvis spiser gjennom bare et par år. Alt er farlig eller giftig å spise. Ingenting slipper unna. Det ironiske er jo at vi lever lengre enn tidligere, dette på trass av at vi heller innpå med gift flere ganger daglig.
De to avisene har altså effektivt eliminert all mat nordmenn vanligvis spiser gjennom bare et par år. Alt er farlig eller giftig å spise. Ingenting slipper unna. Det ironiske er jo at vi lever lengre enn tidligere, dette på trass av at vi heller innpå med gift flere ganger daglig.
Jeg kommer bare
på ett unntak som enda ikke er blitt behandlet. Og jeg tror kanskje vikingene
var inne på noe;
Fluesoppsuppe anyone?
Fluesoppsuppe anyone?
Det
er kanskje på tide at VG og Dagbladet tar seg litt sammen. De skal være veldig
glad for at folk flest bare leser det som står der, uten å ta det til seg.
Ellers ville de vært skydlige i den største sultkatastrofen i moderne tid, og
den kommer ikke bokform. (Her må jeg understreke at skribent hverken er sponset
av, eller har lest boken Sult av Knut Hamsun, og at dette på ingen som helst
måte er ment som en oppfording eller advarsel mot å lese eller kjøpe boken).
Kommentarer
Legg inn en kommentar