Grevens skråblikk 3: "Det kjem et skip til Bjørgvin...", del 1
Vi skal starte langt tilbake i tid. Til den tiden det ikke
fantes noe annen forbindelse enn skipstrafikken. Det lå en liten havneflekk
langs vestlandet som raskt ble kjent som Bjørgvin. Ikke fordi det var noe
spesielt med stedet, men fordi det ikke var stort annet å være stolt av i Norge
på den tiden. Ikke at Norge var stolte av Bjørgvin heller, men det er en annen
diskusjon. På denne lille plassen, som visstnok skyter av å ligge mellom 7
«fjell» (300-700moh), ble det etter hvert dannet en sentrumskjerne, en brygge
og en havn.
Til sagnet hører det at det en dag var et skip som forvillet seg på vei til Oslo. Dårlig sikt og sterk vind gjorde sitt til at skipet fra Tyskland ulykksalig havnet i Bjørgvin. Dette var i utgangspunktet ikke noe problem, men det ble raskt en utfordring når besetninger kun snakket tysk, mens innbyggerne i Bjørgvin kun snakket norsk. Det eneste tyskerne hadde fått med seg var at de skulle østover og at byen de egentlig hadde planer om å havne i var Oslo. Så da endte det med at tyskerne spurte etter retningen Ost, og stedet Oslo. Dessverre for tyskerne har dette ordet (Ost, og delvis også Oslo) en helt annen betydning på bjørgvinsk (som ikke må forveksles med norsk). Ivrige bjørgvinere var som skapt for å hjelpe andre (man kan nemlig si hva man vil om bergensere, men i det hele og store er de særdeles behjelpelige, så lenge tema eller folkene ikke er eller omhandler fra Oslo). Når spørsmålet til tyskerne innhold både Oslo og Ost var derfor ikke rart at bjørgvinerne kun oppfattet Ost, og Ost det hadde de mye av. Det var nemlig nettopp blitt satt i gang produksjon av ost basert på fersk melk fra Sandviken, snakk om flaks! Skuffede tyskere måtte derfor innse at det eneste de fikk ut av overfarten var et skip fullt av ost. Tyskerne ble naturligvis irriterte, og bestemte seg for å opprette sitt egen handelsforbund i Bergen slik at de kunne hente billige varer fra Bergen og frakte dem tilbake til Tyskland. Og slik kom Hanseatene til verden, en snodig kombinasjon av tyskere og bergensere i skjønn harmoni, som over en lengre tidsperiode etablerte en talemåte og en dialekt de i det store og hele begge var i stand til å skjønne. Stadig flere tyskere kom nå til Bjørgvin for å skaffe seg ost, og slik ble handelsforbindelsene til Norge styrket.
Tiden gikk og Bjørgvin bestod. Forholdet til tyskerne ble stadig bedre, Men alt dette skulle forandre seg en iskald høstdag i 1349. Tyskerne hadde igjen endt opp med fulle lasteskip av et produkt som var annerledes enn det de hadde forventet, og bestemte seg for å ta hevn. Ved siden av å være et kullsvart satanistisk dødsmetallband er 1349 også kjent for Svartedauden. Det var ikke bare nordmenn som hadde fått med seg at det ble solgt billig ost i Bjørgvin, også tyskerne hadde blitt klar over dette, og de visste også at den gjennomsnittlige bjørviner kunne være riktig så serviceinnstilt. Derfor bestemte de seg for å ta med noe helt spesielt på skipene sine til neste levering. Denne gangen var det også med noen veldig sultne rotter, som hadde blitt lurt om bord båten fra Tyskland med løfte om å finne billig mat ved destinasjonen. Det gikk jo som det måtte gå. De inkluderende og behjelpelige bjørgvinerne så ikke noe feil i å både mate og stelle de slitne rottene. Som belønning gav rottene en gave selv (om de var klar over det eller ikke vites ikke). Resultatet var at over 50% av Bjørgvins befolkning, og rundt en 1/3 av alle nordmenn strøk med. De overlevende nordmennene var naturligvis ikke spesielt fornøyde og bestemte seg for at det var på tide å flytte landet hovedstad. Vi klarte oss nå angivelig bedre uten både tyskere og pest. Dermed ble Oslo den nye hovedstaden, og Bjøgvin ble overlatt til seg selv, mellom sine sju fjell. Derfra kommer også ordtaket «Det er bedre med ett fjell i pipa, enn sju på taket».
Det skulle ikke gå lenge før Bjørgvin ble forbundet med så mye negativt at byen selv ikke så noen annen utvei enn å omdøpe seg til Bergen. Bjørgvinerne var i harnisk. Ikke tale om at de ville gi slipp på alle tradisjonene sine. Men byen lot seg ikke rikke i debatten, og fra og med det øyeblikket ble tettstedet omdøpt til Bergen. Ikke at det hjalp byen på noe måte, for det var nemlig en helt annen og enda dystrere fare som lurte. Denne skulle spre seg som en pest og er enda ikke i nærheten av bekjempet. Det hele startet med at bergenserne begynte å isolere seg fra omverden. De uttrykket et sterkt ønske om å bli en egen stat, med et eget folk og et eget språk, og det siste skulle de klare å gjennomføre med bravur. Etter å endelig ha forstått at tyskerne mente «øst» og ikke «ost» nesten 1000 år tidligere bestemte bergenserne seg for at nok fikk være nok. De gadd ikke å styre mer med norsk og bestemte seg for å lage sin egen dialekt. Dessverre for de omkringliggende områdene innehold denne dialekten den største landeplagen som noensinne er oppfunnet. Selv ikke Jahn Teigens noe mindre vellykkede forsøk på å lage en MGP-låt kommer i nærheten. Det er naturligvis snakk om den beryktede og forhatte skarre-R-en. Hvem i alle dager som kom opp med at det var en god idè, eller hvordan i alle dager det faktisk ble populært er det ingen som vet. Det eneste som er helt sikkert at denne pesten sprer seg i rekordfart. Det er nå så ille at man kan høre antydninger av dette så langt Ost som til Arendal, og nesten helt opp til Trondheim. Heldigvis viser det seg at Trondheim og Oslo er bedre rustet for å takle denne pesten enn de var forrige gang Bjørgvin sendte en epidemi deres vei.
Moralen i historien burde være tydelig. Den viser klart at det ikke kommer noe godt fra Bergen. Både tyskere, svartedauden, MGP, fjell og rotter ser ut til å komme fra denne avkroken på Vestlandet. Når man ser på effektene dette har hatt for samfunnet vårt så foreslår jeg klart og tydelig at vi vokter oss slik at ikke skarre-R-en også tar oss!
Til sagnet hører det at det en dag var et skip som forvillet seg på vei til Oslo. Dårlig sikt og sterk vind gjorde sitt til at skipet fra Tyskland ulykksalig havnet i Bjørgvin. Dette var i utgangspunktet ikke noe problem, men det ble raskt en utfordring når besetninger kun snakket tysk, mens innbyggerne i Bjørgvin kun snakket norsk. Det eneste tyskerne hadde fått med seg var at de skulle østover og at byen de egentlig hadde planer om å havne i var Oslo. Så da endte det med at tyskerne spurte etter retningen Ost, og stedet Oslo. Dessverre for tyskerne har dette ordet (Ost, og delvis også Oslo) en helt annen betydning på bjørgvinsk (som ikke må forveksles med norsk). Ivrige bjørgvinere var som skapt for å hjelpe andre (man kan nemlig si hva man vil om bergensere, men i det hele og store er de særdeles behjelpelige, så lenge tema eller folkene ikke er eller omhandler fra Oslo). Når spørsmålet til tyskerne innhold både Oslo og Ost var derfor ikke rart at bjørgvinerne kun oppfattet Ost, og Ost det hadde de mye av. Det var nemlig nettopp blitt satt i gang produksjon av ost basert på fersk melk fra Sandviken, snakk om flaks! Skuffede tyskere måtte derfor innse at det eneste de fikk ut av overfarten var et skip fullt av ost. Tyskerne ble naturligvis irriterte, og bestemte seg for å opprette sitt egen handelsforbund i Bergen slik at de kunne hente billige varer fra Bergen og frakte dem tilbake til Tyskland. Og slik kom Hanseatene til verden, en snodig kombinasjon av tyskere og bergensere i skjønn harmoni, som over en lengre tidsperiode etablerte en talemåte og en dialekt de i det store og hele begge var i stand til å skjønne. Stadig flere tyskere kom nå til Bjørgvin for å skaffe seg ost, og slik ble handelsforbindelsene til Norge styrket.
Tiden gikk og Bjørgvin bestod. Forholdet til tyskerne ble stadig bedre, Men alt dette skulle forandre seg en iskald høstdag i 1349. Tyskerne hadde igjen endt opp med fulle lasteskip av et produkt som var annerledes enn det de hadde forventet, og bestemte seg for å ta hevn. Ved siden av å være et kullsvart satanistisk dødsmetallband er 1349 også kjent for Svartedauden. Det var ikke bare nordmenn som hadde fått med seg at det ble solgt billig ost i Bjørgvin, også tyskerne hadde blitt klar over dette, og de visste også at den gjennomsnittlige bjørviner kunne være riktig så serviceinnstilt. Derfor bestemte de seg for å ta med noe helt spesielt på skipene sine til neste levering. Denne gangen var det også med noen veldig sultne rotter, som hadde blitt lurt om bord båten fra Tyskland med løfte om å finne billig mat ved destinasjonen. Det gikk jo som det måtte gå. De inkluderende og behjelpelige bjørgvinerne så ikke noe feil i å både mate og stelle de slitne rottene. Som belønning gav rottene en gave selv (om de var klar over det eller ikke vites ikke). Resultatet var at over 50% av Bjørgvins befolkning, og rundt en 1/3 av alle nordmenn strøk med. De overlevende nordmennene var naturligvis ikke spesielt fornøyde og bestemte seg for at det var på tide å flytte landet hovedstad. Vi klarte oss nå angivelig bedre uten både tyskere og pest. Dermed ble Oslo den nye hovedstaden, og Bjøgvin ble overlatt til seg selv, mellom sine sju fjell. Derfra kommer også ordtaket «Det er bedre med ett fjell i pipa, enn sju på taket».
Det skulle ikke gå lenge før Bjørgvin ble forbundet med så mye negativt at byen selv ikke så noen annen utvei enn å omdøpe seg til Bergen. Bjørgvinerne var i harnisk. Ikke tale om at de ville gi slipp på alle tradisjonene sine. Men byen lot seg ikke rikke i debatten, og fra og med det øyeblikket ble tettstedet omdøpt til Bergen. Ikke at det hjalp byen på noe måte, for det var nemlig en helt annen og enda dystrere fare som lurte. Denne skulle spre seg som en pest og er enda ikke i nærheten av bekjempet. Det hele startet med at bergenserne begynte å isolere seg fra omverden. De uttrykket et sterkt ønske om å bli en egen stat, med et eget folk og et eget språk, og det siste skulle de klare å gjennomføre med bravur. Etter å endelig ha forstått at tyskerne mente «øst» og ikke «ost» nesten 1000 år tidligere bestemte bergenserne seg for at nok fikk være nok. De gadd ikke å styre mer med norsk og bestemte seg for å lage sin egen dialekt. Dessverre for de omkringliggende områdene innehold denne dialekten den største landeplagen som noensinne er oppfunnet. Selv ikke Jahn Teigens noe mindre vellykkede forsøk på å lage en MGP-låt kommer i nærheten. Det er naturligvis snakk om den beryktede og forhatte skarre-R-en. Hvem i alle dager som kom opp med at det var en god idè, eller hvordan i alle dager det faktisk ble populært er det ingen som vet. Det eneste som er helt sikkert at denne pesten sprer seg i rekordfart. Det er nå så ille at man kan høre antydninger av dette så langt Ost som til Arendal, og nesten helt opp til Trondheim. Heldigvis viser det seg at Trondheim og Oslo er bedre rustet for å takle denne pesten enn de var forrige gang Bjørgvin sendte en epidemi deres vei.
Moralen i historien burde være tydelig. Den viser klart at det ikke kommer noe godt fra Bergen. Både tyskere, svartedauden, MGP, fjell og rotter ser ut til å komme fra denne avkroken på Vestlandet. Når man ser på effektene dette har hatt for samfunnet vårt så foreslår jeg klart og tydelig at vi vokter oss slik at ikke skarre-R-en også tar oss!
Kommentarer
Legg inn en kommentar